Men livet er jo fortsatt fantastisk, det er jo det. Jeg liker livets utfordringer og alt som følger med.
Våren nærmer seg med stormskritt. Jeg kjenner det, ser det og føler det over alt. Det er ikke lenge til jeg kan springe rundt i sommerkjoler og leke blomsterpike uten sko og sokker. La gresset kile meg under føttene mine mens jeg velter og frotser meg i sommer. Det skal bli så deilig. Sommer shopping gleder jeg meg også til. Tenkte jeg skulle holde meg litt til. Men jeg elsker jo shopping, jeg gjør jo det. Jeg har alltid en unnskyldning for det også. Finnes vel ingen verdens grunn til at man ikke skal shoppe, som jeg kan komme på, that is.

Kjæresten og jeg snakker om å reise til syden og, herlig skal det bli. Kanskje det blir en tur til Marokko og en eller annen venninnetur i sommer også. Jeg vet hvertfall at jeg skal til London snart, det må jeg. Savnet er så stort at det er forferdelig.
Når noe avsluttes er det kun fordi noe nytt skal få plass, og slik virker det nå. Det er så mye nytt, og jeg ser for første gang at ting er uforutsigbart. Jeg kjenner ikke meg selv og hvor jeg er på vei så godt som jeg ønsker eller gir uttrykk for. Jeg er like uforutsigbar for meg selv som jeg er for de rundt meg.
Nå skal jeg ta natten fatt med kjæresten min. Til drømmeland, hvor alt kan skje uten at noen får vite det.
Xx, Ajo

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar