Le Maroc

Lørdagskvelden er kommet, og det er deilig. Jeg vet ikke hva det er med lørdag, men lørdag og jeg er veldig gode venner. Kvelden min består av spaghetti, hjemmebakte rundstykker, hvitvin, motemgasiner, deilig musikk, duftlys, kjærlighetsfilm, Pati og kjæresten min.

Favoritten på spotify akkurat nå er uten noen tvil Ray LaMontagne - Let it be. Noe vakkert med sangen. Jeg blir lykkelig, forelsket og tankefull av den. Jeg får bare lyst til å skrive, skrive og skrive.

Igår ble det avklart at jeg skal 'hjem' i midten av juli, og. Hjem er Marokko. Jeg elsker Marokko. Og det er jo ikke rart heller, siden den bedre halvdelen av selve meg er derfra. Gleder meg til shopping i medinaen, sene kvelder på stranden, familiekos, souken på kvelden med hylende barn, arabisk musikk og gateselger som presser deg til ditt ytterste. Idyll.

Nå skal jeg trille ut rundstykker, hoppe i dusjen og ha på meg en kjole. Ha en vidunderlig lørdag, dere.

Xx, Ajo

All you need is love

Dagene går, nærmest flyr. Den flyr fra meg på et blunk. Vi rekker ingenting, vi planlegger, planlegger, starter og avslutter ikke. Eller er det bare meg? Vel, et veldig kjent fenomen for meg det der hvert fall. Jeg tenker mye for tiden, hva jeg skal gjøre, hvordan jeg skal gjøre det, hvor jeg skal gjøre det osv. Jeg vil reise bort, jeg vil flytte. Plutselig vil jeg ingen av delene. Det er ganske trygt på pikerommet hjemme hos mamma, og.

Jeg og kjæresten har hvert fall sett oss litt rundt etter leilighet, det er jo en start. Det er jo som 'alle' sier, på tide å forlate redet. Jeg er jo ikke lenger det barnet jeg av og til kunne ønske jeg var. Gid, det hadde vært noe. Trødd rundt på trehjulsykkelen min med ingen annen bekymring enn å miste en episode barnetv. Bekymringene som er kommet med årene er langt større enn en episode med barnetv.

Jeg tror jeg er nødt til å stoppe alle disse bekymringene jeg har over alt og ingenting, og. Det gjør meg gammel. Jeg lever i nuet, og føler jeg alltid har gjort det. Men det er liksom ikke noe kult å være spontan, impulsiv og all about now når du alltid sitter igjen med bekymringer. Jeg får rynker av det. Jeg har allerede lagt merke til at når jeg tenker, grubler og generelt blir ivrig så rynker jeg pannen på en sånn måte som vil gi meg en temmelig grusom 'mamma rynke' etterhvert. Det er jo også en bekymring. Det går jo ikke an!

Nå er det natt, og jeg og kjæresten skal legge oss på det 'nye' gamle rommet som han så fint har ordnet og delvis ommøblert i dag.

Xx, Ajo

Baby, I just wanna dance - I don't really care

Ja, av og til kjenner jeg det slik. Gjør vi ikke alle? Jeg blir så lei av å bry meg av og til, så lei at jeg bryr meg om og ikke bry meg, helt til jeg kjenner at da bryr jeg meg, jo. Så tenker jeg at det er bedre å bry seg enn og bruke tid på å bry seg om og ikke bry seg. Yeah, something like that..

Men livet er jo fortsatt fantastisk, det er jo det. Jeg liker livets utfordringer og alt som følger med.

Våren nærmer seg med stormskritt. Jeg kjenner det, ser det og føler det over alt. Det er ikke lenge til jeg kan springe rundt i sommerkjoler og leke blomsterpike uten sko og sokker. La gresset kile meg under føttene mine mens jeg velter og frotser meg i sommer. Det skal bli så deilig. Sommer shopping gleder jeg meg også til. Tenkte jeg skulle holde meg litt til. Men jeg elsker jo shopping, jeg gjør jo det. Jeg har alltid en unnskyldning for det også. Finnes vel ingen verdens grunn til at man ikke skal shoppe, som jeg kan komme på, that is.

Kjæresten og jeg snakker om å reise til syden og, herlig skal det bli. Kanskje det blir en tur til Marokko og en eller annen venninnetur i sommer også. Jeg vet hvertfall at jeg skal til London snart, det må jeg. Savnet er så stort at det er forferdelig.

Når noe avsluttes er det kun fordi noe nytt skal få plass, og slik virker det nå. Det er så mye nytt, og jeg ser for første gang at ting er uforutsigbart. Jeg kjenner ikke meg selv og hvor jeg er på vei så godt som jeg ønsker eller gir uttrykk for. Jeg er like uforutsigbar for meg selv som jeg er for de rundt meg.

Nå skal jeg ta natten fatt med kjæresten min. Til drømmeland, hvor alt kan skje uten at noen får vite det.

Xx, Ajo

Updates

Det er helg, og det gleder vel de fleste sjeler? Jeg må sannelig få si at jeg kjenner på at det er vår, og. Jeg ser blomster spire, de begynner å gløtte opp, vil se på verden. I likhet med meg. Jeg vil også se på verden, derfor går jeg som oftes med hodet opp.

Jeg startet min fredag med jobb, og skal jobbe igjen ikveld. Må si jeg trives i bar-yrket. Det er trivelig å se mennesker i alle former, fasonger og farger. Og vite at det ikke er deg som våkner til angst dagen derpå.

Forrige uke hadde jeg et intest ønske om å blogge, fordi jeg følte jeg hadde så mye jeg ville skrive. Men jeg fikk aldri gjort det. Og nå husker jeg ikke hva jeg ville skrive engang. Men jeg kan jo heller fortelle om hotell oppholdet mitt på Gardemoen med kjæresten. Jeg booket hotell, og trodde jeg booket i Lillestrøm. Så, lokalkjent som jeg vil kalle meg selv geleidet jeg oss til flytoget og gikk fornøyd av i Lillestrøm. Vi skjønte ikke hvor hotellet kunne ligge, og det er jo ikke rart det, siden jeg booket et hotell ved Gardemoen. De kaller meg blond, jeg skjønner ikke hvorfor. Virkelig! Vi hadde det kjempe koselig uansett, vi frotset oss i hotellbaren, spiste opp pålegget deres, hadde en oppdagelsesferd rundt hele hotellet og sov godt og litt for lenge.Slikt skjer.

Ha en flott lørdag, og deretter en flott søndag etterfulgt av en herlig og uke og et deilig liv. Vi blogges helt plustelig.

Xx, Ajo

Forget about the hate, the pain and what follows, love is so much easier!

Xx, Ajo