It's easy, 'cause you're beautiful

Jeg elsker fortsatt livet. Alle dets utfordringer, nedturer som ender i oppturer. Når jeg feiler men deretter retter alt opp igjen. Når alt håp er borte og plutselig er det der igjen. Jeg liker hver en utfordring jeg har. Jeg tar dem alle med et smil, selv om jeg av og til bare vil sette meg ned å gråte. Men da blir jeg bare nødt til å fortelle meg selv at det har jeg ikke tid til. Alt blir så mye bedre når man er positiv. Og det er jo helt sant også. Jeg har så mye å smile for også, jeg har all grunn til og være glad. Skulle jeg satt meg ned for å være negativ ville jeg kun følt meg egoistisk. Alt ligger til rette for meg, og alle jeg kjenner. Vi har det så flott, og vi viser så lite takknemlighet for det. Av og til må man bare sette seg ned og tenke det at det er ikke alle som spiser hver dag engang, det er barn der ute som lever på gaten, uten foreldre, uten husly og uten klær. Så vi er heldige, det er vi virkelig. Og livet er en gave, jeg vil ta vare på den gaven. Finner jeg ikke gleden i meg selv så finner jeg den i andre, lillebroren min f.eks. Han gjør meg glad som ingen andre, og det samme gjelds pappa. Bare av å tenke på dem så ler jeg. Jeg kunne hatt verdens undergang foran synet på meg, tenkt på broren min og ledd. Jeg har andre rundt meg og, som gjør meg og tilværelsen min komplett. Kjæresten min er fantastisk, han får meg alltid til å le, mamma er verdens beste uten tvil og venninnene er der alltid. Jeg elsker deg, Livet mitt.

Xx, Ajo