Just another day

Jeg må bare fortelle at jeg elsker deg, Livet mitt. Åh, som jeg elsker deg. Alt er så fantastisk at jeg kunne ønske jeg kunne klemt mitt eget liv. Det ville vært herlig det, gitt det en god klem og sagt takk for alt og for alle de flotte og fantastiske menneskene jeg har rundt meg, for alle jeg har møtt og alle jeg kommer til å møte, for alt jeg har opplevd og alt som står å venter på at jeg skal oppleve det. Uforutsigbarheten har sin sjarm, jeg liker følelsen av at jeg ikke vet hva som skal skje, selv om jeg og av og til kunne ønske at jeg visste alt som skulle skje.

Vel, nok "poesi" og dype ord fra meg. Hvordan er det med deg? Jeg har nå hatt to kvelder bak baren, møtt masse fantastiske folk og møtt noen som ikke var fullt så fantastisk, men det er vel bare sånn det er med fulle mennesker, man kan ikke alltid være fab. Enn hvor mye man skulle ønske.

Jeg drømmer meg ofte bort i pakkereiser til syden for tiden, det har blitt en avhengighet og sjekke dem ut. Jeg dør etter å reise bort. Jeg vil ligge på en strand uten en eneste bekymring. Sole meg, spise god mat, se solnedgangen og soloppgangen. Jeg er litt lei av kalde og dystre Norge nå. Jeg har vært på en og samme plass litt for lenge tror jeg. Jeg blir så rastløs av det. Jeg må reise, røre på meg, se nye folk. Jeg elsker jo så klart de ansiktene jeg går oppi hver dag og, men det er alltid noe fantastisk med nye folk også. Ny kultur, mmm. Jeg tror jeg må bestille meg en tur bare. Det var noen som nevnte Bahamas. Kanskje det kanskje?

Xx, Ajo