Gavin DeGraw - We belong together

Det er i seneste laget, og jeg skulle lagt meg for flere timer siden. Istedenfor har jeg skrevet, jeg har fått skrevet mye. Og det gjør godt til kropp og sjel, for nå er det en god stund siden. Jeg hører deilig og avslappende musikk som setter i gang tanker, det som er hovedingrediensen i skrivingen, for min del. Jeg er fremdeles forelsket i Melissa Horn, Beth Hart, The Fray, Paramore og Gavin DeGraw, Bruno Mars er søt han og, men vi er ikke helt 'der' enda.

Hej, forresten. ;-)

Jeg er så forelsket at det gjør litt vondt nesten, forresten. Forelskelse er liksom en blanding av herlighet og smerte. Man er alltid redd og, når man er forelsket. Jeg tror det er derfor jeg sluttet å bli det for en periode. Fordi jeg ikke orker å være redd, hengi meg selv.. Og den avhengigheten, akk den ikke eksisterte. Det verste jeg vet er når følelsene løper så løpsk at du ikke vet helt hvor du skal gjøre av deg. Og følelsen av at du trenger noen, når du aldri har trengt annet enn familien din tidligere. Det er uvant, men det er vel slik det skal være. De snakker så mye om kjærlighet, jeg har egentlig aldri helt visst hva det har vært. Jeg har kun skrevet om det, skrevet søte ord om noe jeg egentlig ikke hadde opplevd helt. Jeg har jo klart opplevd det, men jeg har alltid kommet meg vekk i 'behold'. Alltid sett på det å trenge noen som en svakhet. Jeg ville aldri gå så langt med noe så jeg kunne bli såret for noe. Jeg vil heller smile hele tiden, som jeg alltid gjør og for alltid være glad. Men når jeg tenker meg om så kan jeg det nå når jeg er forelsket også, og jeg er vel forsåvidt også alltid glad. Jeg vet nå at det ikke er så farlig. Jeg må la det være deilig, og jeg må bare flyte inn i det.

Xx, Ajo