A day to remember - If it means a lot to you

Jeg får frysninger og sommerfugler i magen, alt om hverandre. Jeg smiler både utvendig og innvendig. Jeg blir ør i kroppen, men likevel står jeg stå stødig. Jeg vet alt akkurat nå. Jeg kjenner alt, ser alt. Jeg vet det. Jeg så det, ser det og ser litt til.

Men plutselig vet jeg ikke noe. Jeg vet det, men jeg vet det ikke på en måte. Hva jeg vil. Hvordan jeg skal velge, om jeg i det hele tatt skal velge. Kanskje det er egoistisk av meg å velge? Kanskje jeg bare skal ta det som var, er. Være fornøyd. Eller skal jeg velge? Jeg vet jeg ikke har noe å tape.

Himmelen er helt åpen, stjernene blunker til meg. Og det er så utrolig vakkert. Når jeg ser opp slik som dette så vet jeg at jeg kan klare alt. Jeg vet jeg kan sette fjell i bevegelse. Jeg vet at om noe tar slutt er det ikke for annen grunn enn at noe annet skal bygges opp. En avslutning er kun starten på noe nytt.

Jeg er så ubesluttsom. Jeg startet det, jeg avsluttet det. Jeg husker ikke helt hvordan det gikk til, for alt har gått i surr. Jeg kan i det ene minuttet være så klar i min sak. Og akkurat da vet jeg hva jeg vil. Og i det neste minuttet vet jeg ikke hvilket par sokker jeg skal ha på beina mine engang, om jeg i det hele tatt trenger sokker på beina.

Xx, Ajo